Velkommen til 3D-kveld med strykeorkester i Verdensteatret ledet av Kolbjørn Holthe.
Kveldens tre verk viser strykeorkesteret i tre klanglige dimensjoner, og i tre ulike uttrykk:
Fra Dvoráks lyriske kjærlighetssang som ble komponert i et år som for komponisten var et meget lykkelig år, videre gjennom Kilars minimalistiske og heftige tonesetting av landskapet og elven Orawa, som gav ham inspirasjonen til verket. Til slutt Messiaens bølgende, skjøre og nesten overjordiske sistesats i verket L´Ascension, et verk komponisten selv omtalte som en meditasjon for orkester.
Kolbjørn Holthe:
født 1973 er en av de fremste norske fiolinistene i sin generasjon og ettertraktet både som
solist, kammermusiker og lærer. Han ble tilsatt som førsteamanuensis ved Norges Musikkhøgskole i 2001.
Han har mottatt en rekke andre priser og utmerkelser, og hans oppsiktsvekkende debutkonsert i Oslo 1999 ble belønnet med Musikkens Venners Landsforbunds debutantpris. Holthe var konsertmester ved Den Norske Operas orkester 1997 – 2004 og er nå gruppeleder for andrefiolinene i Chamber Orchestra of Europe, hvor han har vært medlem siden 1997.
Her arbeider han regelmessig med dirigenter som Claudio Abbado, Nikolaus Harnoncourt og Bernard Haitink.
Han har vært solist med samtlige profesjonelle norske symfoniorkestre samt Det Norske Kammerorkester og har de senere år vært engasjert som solist med bl.a. Symphony Nova Scotia og Kitchener-Waterloo Symphony Orchestra i Canada.
I august 2006 tiltrådte Kolbjørn Holthe stillingen som kunstnerisk leder for Tromsø Kammerorkester.
Antonin Dvorák (1841-1904):
Er en av de mest betydningsfulle representanter for nasjonalromantikken. Dvorák viste tidlig en stor begavelse for musikk, og ble i 1857 elev ved organistskolen i Praha. Han ble også en dyktig fiolinist og bratsjist, og skrev sin første strykekvartett som tjueåring, to år etter han var ferdig ved organistskolen. På 1860-tallet jobbet han fast i Bohemian Provisional Theatre Orchestra, et orkester som fra 1866 var under ledelse av Smetana. Etter 11 år i orkesteret tok han jobben som organist ved St. Adalberts kirke i Praha, en jobb som sikret ham en bedre inntekt, høyere sosial status og mer tid til å kunne fokusere på å komponere. I 1875, året da hans første sønn ble født, komponerte han en rekke verker, blant annet hans Symfoni nr. 5, Strykekvintett nr. 2, Pianotrio nr. 1 og Serenade for strykere i E-dur.
Dvorák bodde i årene 1892-1895 i USA, og hadde da som mål å bli bedre kjent med amerikansk musikk. Han ble under amerikaoppholdet leder for National Conservatory of Music, og komponerte i perioden blant annet Symfoni nr. 9 - fra den nye verden og Strykekvartett i F - den amerikanske.
I året 1890 fikk han stilling som professor i komposisjon og instrumentasjon ved konservatoriet i Praha, og ble i 1901 ansatt som direktør ved lærestedet.
Som komponist var han under innflytelse fra den nytyske skolen, han var en stor beundrer av Johannes Brahms, og han fikk sterke impulser fra wienerklassisismen. Man kan si at Dvorák var en fullender av å bygge opp den tjekkiske nasjonalmusikken på grunnlag av folkemusikken, en prosess Smetana hadde startet.
Olivier Messiaen (1908-1992):
Fransk komponist, organist, ornotologist, og en av 1900-tallets ledende komponister. Messiaen begynte på konservatoriet i Paris som 11-åring, og hadde der lærere som Paul Dukas, Charles-Marie Widor og Marcel Dupré. I året 1931 ble han ansatt som organist ved kirken La Trinité i Paris, en stilling han hadde hele livet. Etter tyskernes angrep på Frankrike i 1940 ble Messiaen en tid satt i krigsfangeleir, og i denne perioden komponerte han verket Kvartett for tidens ende. Verket ble skrevet for den tilgjengelige besetningen som var i fengselet, piano, fiolin, cello og klarinett. Det ble fremført av Messiaen selv og tre medfanger / medmusikere, og publikum var medfanger og fengselsvakter. Messiaen ble sluppet ut av fangenskap i 1941, og ble ansatt som professor i harmonilære ved konservatoriet i Paris. Fra 1966 var han tilsatt som professor i komposisjon ved samme lærested, en stilling han hadde frem til sin pensjonsavgang i 1978. Blant hans elever kan nevnes Pierre Boulez, Karlheinz Stockhausen, Iannis Xenakis og Betsy Jolas.
Messiaen fikk impulser fra komponister som Claude Debussy, Igor Stravinsky, heitor Villa- Lobos, Modest Mussorgsky og Alban Berg. Hans musikk er rytmisk kompleks, og er et viktig element i hans stil. Han var også inspirert av fuglesang, gregoriansk sang og av asiatiske musikktradisjoner, blant annet hindutradisjoner. Messiaen var religiøs, og mange av hans verker gir ofte uttrykk for dette.
Wojciech Kilar (1945-):
Født i byen Lwów i Polen, og har fra 1945 bodd i Ukraina. Kilar studerte ved State Higher School of Music i Katowice. Han fortsatte sine studier ved State Higher School of Music i Krakow, og studerte også med Nadia Boulanger i Paris. Kilar har vunnet flere priser for sine komposisjoner, blant anner Lili Boulanger - prize for composition (1960), Polish Ministry of Culture and Arts Award (1967 og 1976), Polish Composers Union Award (1975), French Prix Louis Delluc (1980), Alfred Jurzykowski Foundation Award (1984), Polish Cultural Foundation Award (2000), ASCAP Award from the American Society of Composers, Authors and Producers in Los Angeles for musikken til Bram Stokers Dracula fra 1992. Sammen med Krzysztof Penderecki og Henryk Górecki tilhørte han 1960-årenes polske avantgarde-bevegelse.
Fra midten av 1970-tallet har Kilar blitt godt kjent som filmkomponist, og han har skrevet for mer enn 100 filmproduksjoner i Polen, Frankrike, Tyskland og Hollywood, i samarbeid med regissører som Roman Polanski, Francis Ford Coppola og Jane Campion. Han utgir fortsatt også symfonisk musikk, kammermusikk og verk for soloinstrument. Kilar er nå bosatt i byen Katowice som ligger i den sørlige delen av Polen.
