Onsdag 26. mai, Kroken Kirke, kl. 19.30. Medvirkende: RITø-koret
Torsdag 27. mai, Målselv Kirke, kl. 18.30. Medvirkende: Chorus Borealis
Fredag 28. mai, Finnsnes Kirke, kl. 18.30. Medvirkende: Gisundkoret og Finnsnes Kantori
Lørdag 29. mai, Miljøbygget Mestervik, kl. 18.30. Medvirkende: Malangkoret
Vi snører sekken og legger ut på en fire dagers miniturné i Troms.
For anledningen har vi fått med oss et lokalt kor på hvert av stoppestedene som vil være med oss å fremføre Mozarts verk, Ave Verum corpus, som er en motett skrevet for kor og strykeorkester. Teksten til verket er et bønnevers fra slutten av 1200-tallet, og tittelen betyr på norsk; Vær hilset, Herrens sanne legeme.
Du vil også få høre vår kunstneriske leder, Kolbjørn Holthe, og vår konsertmester, Brynjar Lien Schulerud, i fri utfoldelse når de sammen fremfører J.S Bachs konsert for to fioliner.
Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791):
Født i Salzburg og en av musikkhistoriens mest kjente komponister. Han ble døpt Johannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilius Mozart, og var sønn av komponisten og musikeren Leopold Mozart. Kjent som et vidunderbarn, ble bare 35 år gammel, men rakk å skrive over 600 verk.
Som komponist fant han inspirasjon fra komponister som Joseph Haydn og Johann Sebastian Bach. Mozart tilegnet seks av sine strykekvartetter til Haydn som en takk for alt han hadde lært av den store mesteren.
I hans siste leveår var Mozart i ustanselig arbeid, og mange av hans største verk ble komponert i denne perioden. Blant disse er operaene Titus og Tryllefløyten, hans Klarinettkonsert i A-dur, samt Requiem i d-moll.
Johan Sebastian Bach (1685-1750):
Er musikkhistoriens kanskje største og mest betydningsfulle komponist gjennom tidene, og satte nye standarer for kompositorisk kunst og teknikk.
Han kom fra en musikerslekt i Thüringenområdet i Tyskland, og etter at foreldrene døde i 1694 og 1695, bodde han hos sin bror, Johan Christoph Bach, som oppdro og lærte ham opp. Johan Christoph Bach arbeidet da i byen Ohrdruf som organist i Michaeliskirche. I året 1700 reiste han til Lüneburg ved Hamburg som skoleelev og korgutt, hvor han lærte seg tysk koraltradisjon og generalbassystemet. Bach var her diskantsanger ved Michaelisskolen i Hamburg.
Han var i løpet av sitt liv ansatt som bl.a hofforganist, hoffmusiker, kammermusiker og komponist i Arnstadt, Mühlhausen, Weimar, Kötchen og ikke minst i Leipzig hvor han var ansatt som Thomaskantor og musikkdirektør fra 1723 til sin død i 1750.
Under sin tid i Leipzig skrev han hovedsaklig kirkemusikk; mange kantater, pasjoner og messer. Det var da korkantater til festdager og solokantater til mer meditative anledninger, og det var i Leipzig Johannespasjonen ble til i 1724 som hans tiltredelsesverk.
Som komponist var han opptatt av sammenhengen mellom språk, musikk og teologi, og hans hovedmål var at hans musikk skulle være til Guds ære og sjelens rekreasjon.
Antonin Dvorák (1841-1904):
Er en av de mest betydningsfulle representanter for nasjonalromantikken. Dvorák viste tidlig en stor begavelse for musikk, og ble i 1857 elev ved organistskolen i Praha. Han ble også en dyktig fiolinist og bratsjist, og skrev sin første strykekvartett som tjueåring, to år etter han var ferdig ved organistskolen. På 1860-tallet jobbet han fast i Bohemian Provisional Theatre Orchestra, et orkester som fra 1866 var under ledelse av Smetana. Etter 11 år i orkesteret tok han jobben som organist ved St. Adalberts kirke i Praha, en jobb som sikret ham en bedre inntekt, høyere sosial status og mer tid til å kunne fokusere på å komponere. I 1875, året da hans første sønn ble født, komponerte han en rekke verker, blant annet hans Symfoni nr. 5, Strykekvintett nr. 2, Pianotrio nr. 1 og Serenade for strykere i E-dur.
Dvorák bodde i årene 1892-1895 i USA, og hadde da som mål å bli bedre kjent med amerikansk musikk. Han ble under amerikaoppholdet leder for National Conservatory of Music, og komponerte i perioden blant annet Symfoni nr. 9 - fra den nye verden og Strykekvartett i F - den amerikanske.
I året 1890 fikk han stilling som professor i komposisjon og instrumentasjon ved konservatoriet i Praha, og ble i 1901 ansatt som direktør ved lærestedet.
Som komponist var han under innflytelse fra den nytyske skolen, han var en stor beundrer av Johannes Brahms, og han fikk sterke impulser fra wienerklassisismen. Man kan si at Dvorák var en fullender av å bygge opp den tjekkiske nasjonalmusikken på grunnlag av folkemusikken, en prosess Smetana hadde startet.
