Vinkåsør: Kjetil Undseth
Velkommen til en dansk aften i vår konsertserie, Vin & Musikk.
Vi skal denne gang bli bedre kjent med to komponister og musikkpersonligheter som må sies å være to av de mest sentrale i danskenes musikkhistorie. Niels Wilhelm Gade var en fremmer av Københavns musikkliv, og var blant annet med under oppstarten av byens Musikkonservatorie, et lærested som Carl Nielsen i flere år var student ved. Gade fungerte også en periode som læremester for Nielsen.
Niels Wilhelm Gade (1817-1890)
Ble født i København, og var en dansk komponist, dirigent, lærer, fiolinist og organist. Han startet sin karriere som fiolinist i Kongelige Teater og Kapel i hjembyen. Han slo gjennom i 1841 med ouverturen Efterklange af Ossian, og vant med den Musikforeningens ærespris. Hans musikalske forbilder var hovedsakelig tyske, men med en nasjonal tone, og fra året 1843 oppholdt han seg i Leipzig, Tyskland. Her ble han var nært knyttet til Schumann, og særlig til Mendelssohn som han etterfulgte som dirigent i Gewandhaus Orchestra i Leipzig. Gade flyttet i 1848 tilbake til København hvor han fremmet kulturlivet som organist, som leder av Musikforeningen, og som meddirektør ved det nyopprettede konservatoriet i København. Gade var en periode lærer for blant annet Carl Nielsen og Edvard Grieg.
Ved siden av Johan Hartmann, var Gade den betydeligste representanten for den danske romantikk. Gade skrev 8 symfonier, flere konsertouvertyrer, en del kammermusikk, balletter, korverker, sanger, klaver- og orgelverker. Blant hans betydeligste verker kan nevnes Symfoni nr. 1 i c-moll (Paa Sjølunds fagre Sletter, 1842), Symfoni nr. 2 i E-dur (1843), Symfoni nr.3 i a-moll (1847), Symfoni nr. 4 i B-dur (1850), korverkene Frühlings-Phantasie (1852), Elverskud (1853), Balders død (1857), og balletten Et Folkesagn (1853).
Carl Nielsen (1865 - 1931):
var dirigent, fiolinist og komponist, oppvokst i Sortelung, en liten by utenfor den danske byen Odense. Han studerte musikkteori og fiolin ved konservatoriet i København, og hadde i årene 1889 til 1905 jobb som fiolinist i det Kongelige Teater og Kapel i København. Som komponist fikk han rundt denne perioden flere av sine verk urfremført, bl.a Suite for strykere og sin strykekvartett i f-moll opus 5, som han selv anså som sin offisielle debut som profesjonell komponist. Nielsen skrev i alt fem strykekvartetten, hvor fire er utgitt, og strykekvartettt i f-dur som ble urfremført i april 1892, var den første av hans kvartetter som ble publisert. Verket ble godt mottatt og var ikke lenge etter kjent både i og utenfor Danmarks grenser. I tillegg skrev han bl.a seks symfonier som alle er mye spilt, og hans klarinettkonsert, fløytekonsert og blåsekvintett er verk som er blitt standardrepertoar for besetningene.
I likhet med en annen komponist i sin samtid, Jean Sibelius, var Nielsen inspirert av renessansepolyfonien (flerstemtheten), noe som legger grunnlaget for den melodiske og harmoniske følelsen i hans musikk.
Strykekvartett i g-moll, opus 13, ble urfremført i februar 1898, først ti år etter at det ble skrevet, og det ble utgitt i år 1900 da dedikert til komponisten Johan Svendsen.
